Naturfag

In: Science

Submitted By emilie123
Words 257
Pages 2
Lær å bruke mikroskop s. 55
Utført: 09.09.2015
Hensikt: Å lære å bruke mikroskopet, og bli kjent med de forskjellige delene og egenskapene til mikroskopet
Utstyr: Mikroskop, objektglass (stor glassplate), dekkglass (liten glassplate), dråpeteller, pinset, objekter til å forske på: hårstrå, rognebær og insekt.
Fremgangsmåte (i kronologisk rekkefølge): 1. Vi startet med å lete etter objekter til å forske på utenfor skolen. Deretter samlet vi objektene i en plastkopp. 2. Deretter slo vi på lampen i mikroskopet. 3. Så lå vi f.eks. rognebæret på objektglasset (det største glasset). 4. Deretter så vi inn i okularet og studerte rognebæret nøye. 5. Vi stilte skarpt ved hjelp av justeringsskruene. 6. Vi justerte også lysmengden med blenderen (under objektbordet).
Observasjoner: Vi så nærmere på rognebærets og insektets innside, og vi prøvde også å anslå tykkelsen på hårstrået som lå på objektglasset. Etter egen mening synes jeg det var fascinerende å se på objektene gjennom et mikroskop.
Resultater: Etter dette forsøket ble vi bedre kjent med mikroskopet nærmere (delene, egenskapene osv.). Og hvordan vi skal bruke mikroskopet (for eksempel. Justere lysmengden, få det skarpere, hvilke objekter man skal bruke etc.) Hovedsakelig forstørrer mikroskopet det øye ikke ser eller bare ser så vidt. Vi bruker mikroskopet for å få et nærmere syn på objektet(er) og undersøke det. Generelt gjennom dette forsøket lærte vi hva et mikroskop brukes til, navnene på de forskjellige delene på et mikroskop, oppgavene til hver viktige del på mikroskopet og hvordan man bruker et mikroskop generelt.

Illustrasjon av et mikroskop
Kilder: Nexus naturfag…...

Similar Documents

Hellomyfriends

... |side 79. | | | | | |På skulen: Meir om språklege verkemiddel og | | | | | |kreativ skriving | | |Naturfag | |Tys | | | |1ST1 | | | | | |MUL | | | | | | | |Ons | | | | | |tors | | | |Naturfag | |ons | | | |1ST2 | | | | | | | |tys | ...

Words: 758 - Pages: 4

Jhgvg

...Naturfag 25.09.14 Sammendrag av 7.1- 7.4 Beskrivelse av ord og begrep * Økologi er læren om samspill og sammenhengene i naturen * Art: Alle individer som kan få fruktbart avkom med hverandre. * Samfunn: Alle populasjoner av planter og dyr som lever sammen. Et samfunn består av levende organismer (inkludert mennesker). * Økosystem: Alle plante- og dyresamfunn i et område, sammen med det miljøet de lever i. Økologiske suksesjoner er gradvise endringer i organismesamfunn eller økosystemer. Endringene foregår over lang tid og skjer i en bestemt retning. Begrepet suksesjon betyr «forandring over tid». Suksesjoner kan deles opp i to hoveddeler, som er: * Når organismens egen aktivitet er årsaken til endingene som skjer i en økologisk suksesjon. Et eksempel på dette kan være gjengroing av en innsjø. * Dette er når en ytre faktor utløser en økologisk suksesjon. Et eksempel på dette kan være suksesjoner etter skogbrann og/eller skoghogst. Forskjellen mellom primær og sekundær suksesjoner Primær suksesjon er en økologisk suksesjon som starter på en bar bakke, som for eksempel på en inntørket innsjø/havbunn, leirras, jordskred og hvis man ikke har ryddet i takrenna på en stund så kan en primær suksesjon starte. Det er starten på en vekst på et område som det ikke har vært liv før. Mens en sekundær suksesjon er en økologisk suksesjon som starter på et område der det har vært liv tidligere, og den vokser ikke på en bar bakke. Som for eksempel en skog...

Words: 633 - Pages: 3

Olai

...4/11 | 46 | 10.11 - 14.11 | Innlandsisen smelter bort, leirbakkelandskap, jord- og steinskred | Oppgave 4 s 111 | Realfagsuke | 47 | 17.11 - 21.11 | Landformer dannet av elva, topografisk kart | Oppgave 5 s 111 | | 48 | 24.11 - 28.11 | Kysten | Repetere til prøven | Prøve 28/11 Kap 4 + kart | 49 | 01.12 - 05.12 | Kap 5, Skyer, nedbør og vind | Spørsmål s 118 | | 50 | 08.12 - 12.12 | Globale sirkulasjoner i luft og hav, regionale og lokale luft sirkulasjoner | Spørsmål 1 – 12 s 122 og spørsmål s 128 | Held. matte 11/12 | 51 | 15.12 - 19.12 | Klimasoner, tropiske orkaner, tornadoer | Spørsmål s 132 Oppgave 2 s 142 | | 52/1 | 22.12 - 02.02 | Juleferie | 2 | 05.01 - 09.01 | Det norske klimaet (s 136 – 139 tar vi i naturfag) | Oppgave 2 s 142 (viktig å gjøre før prøven) | Prøve 9/1Kap 5 | 3 | 12.01 - 16.01 | Kap 6 Landskap og lovverk | Oppgave 2 og 3 s 157 | | Oppdatert halvårsplan finner du på It’s. Siden det alltid blir noen endringer i løpet av året må du sjekke planen på It’s for å finne riktig lekse hver uke. Du finner også lenke til læreplanen på It’s. Før hver prøve får du stikkordsark der de aktuelle målene i læreplanen er listet opp, der finner du også en liste over hva jeg forventer du kan til prøven. Åshild...

Words: 428 - Pages: 2

Naturfag

...3.1.1- 3.1.1.0 3.1.1 Atomer er små, og som regel bygd opp av av en kjerne, proytoner, nøytroner og elektroner. Elektroner er positivt ladet, proytoner er negativt ladet, og nøytroner er ikke ladet i det hele tatt. 3.1.2 a) elementærpartiklene er nøytroner,elektroner og protoner. Elektroner er som regel positive ladet, nøytroner er negativt ikke ladet i det hele tatt og protoner er negativt ladet. 3.1.3 a) En skallmodell av et atom viser elektronskallene og hvor mange elektroner det er i hvert skall. 3.1.5 a) Et grunnstoff består bare en type atomer. Alle atomene som har samme antall protoner i kjernen, tilhører det samme grunnstoffet. b) Oksygen= O Jern= FE Gull=AU 3.1.6 a) De må ha like mange protoner i kjernen b) tall på protoner i kjernen c) Når de har like mange protoner som elektroner 3.1.7 12= nukleontallet 6= atomnummer C= kjemisk symbol 3.1.8 a) et isotop er der hvor det er samme antall protoner, men ulikt antall nøytroner b) det eksempelet er et isotop c) 3.1.9 Alle grunnstoffer består stortsett av atomer, men de......

Words: 334 - Pages: 2

The Son

...STA (Versjon 1, lagt ut 3.9.15) |Mandag |Tirsdag |Onsdag |Torsdag |Fredag |NB! | |34 |17.8 |18.8 |19.8 |20.8 |21.8 Tur | | |35 |24.8 |25.8 |26.8 |27.8 |28.8 | | |36 |31.8 |1.9 |2.9 |3.9 |4.9 Liten naturfag-test | | |37 |7.9 |8.9 |9.9 |10.9 |11.9 | | |38 |14.9 |15.9 Poesibilen kl. 09.00 |16.9 |17.9 Matematikk |18.9 . | | |39 |21.9 |22.9 |23.9 |24.9 |25.9 English | | |40 |28.9 |29.9 # Hengdeg (film) |30.01 Geografi |01.10 Fremmedspråk |2.10 Samfunnsfag | | |41 |5.10 høstferie |6.10 høstferie |7.10 høstferie |8.10 høstferie |09.10 høstferie |HØST-FERIE! | |42 |12.10 |13.10 |14.10 Naturfag (kap. 2) |15.10 |16.10 | | |43 |19.10 |20.10 |21.10 |22.10 |23.10 | | | 44 |26.10 |27.10 |28.10 |29.10 OD-dag |30.10 | | |45 |2.11 |3.11 |4.11 |5.11 Matematikk |6.11 | | |46 |9.11 |10.11 Engelsk framføring |11.11 Engelsk Framføring |12.11 |13.11 Naturfag (kap.3) Engelsk framføring | | |47 |16.11 |17.11 |18.11 |19.11 Fremmedspråk |20.11 Samfunnsfag | | |48 |23.11 |24.11 |25.11 Geografi |26.11 UNDERVISN.FRI |27.11 UNDERVISN.FRI | | |49 |30.11 |1.12 |2.12 |3.12 |4.12 | | |50 |7.12 |8.12 |9.12 |10.12 |11.12 | | |51 |14.12 |15.12 |16.12 |17.12 |18.12 | | |2 |4.1. 2015 |5.1 |6.1 Naturfag (kap. 4) |7.1 |8.1 Siste dag 1. termin | | |3 |11.1 |12.1 |13.1 |14.1 |15.1 | | |4 |18.1 |19.1 |20.1 |21.1 |22.1 | | |Heldagsprøver uke 49 og 50...

Words: 309 - Pages: 2

Det Store L

...gymnasiale uddannelser. Redegørelse til Folketinget, Undervisningsministeriet 2003. Fremtidens danskfag, Undervisningsministeriet 2003. Lov om uddannelse til studentereksamen. Undervisningsministeriet 18.2.2004. Mens dette skrives, arbejdes der på nye læreplaner for danskundervisningen i de gymnasiale uddannelser, og senere følger nye vejledninger. Situationen kompliceres yderligere af at der samtidig arbejdes på en strukturreform af kommuner og amter. Kapitel 1. Debatten om faget 3 Fremtidens danskfag I 2001 nedsatte Undervisningsministeriets Uddannelsesstyrelse en arbejdsgruppe der skulle udarbejde en rapport om Fremtidens danskfag4. Tilsvarende grupper blev nedsat til at afgive rapporter om fremtidens sprogfag, matematik og naturfag. I alle tilfælde var der tale om at undersøge fagene hele vejen fra børnehave til universitet. Rapporten rummer både udredninger af hvordan faget havde det på undersøgelsestidspunktet og anbefalinger til hvordan det kunne blive. Undersøgelser af denne art og i dette omfang er ikke tidligere blevet foretaget i Danmark. Arbejdet kunne følges løbende fordi rapporter, mødereferater og indspil fra interessenter blev lagt på internettet5. Det er vigtigt at fastholde at rapporten dækker hele skolesystemet og alle aspekter af faget. Men i denne sammenhæng er det kun rapportens syn på litteraturundervisningen i det almene gymnasium der har interesse6. Ifølge arbejdsgruppens formand og sekretær, Frans Gregersen og Nikolaj Frydensbjerg Elf7, er......

Words: 201508 - Pages: 807